ode to mari og imaginær vår

Lundströms tivoli er på plass, utepilsene er drukket, både med og uten snø i, folk har kommet seg hjem fra påskefjellet, krukusen blomstrer i plenen, og til og med vårkålen glimrer med sitt nærvær. X-antall pensumsider burde ha vært lest og forstått, men er istedet byttet ut med hvite påskesnødyner, caféleringer og konserter med mennesker man er glad i(enten man kjenner dem eller ikke). Noen ting er mistet og noen ting akkurat funnet igjen. Lampen som ligger i en stor A3-konvolutt er kjøpt fordi jeg vet jeg ikke har råd til den til høsten, og jeg leter etter noen som kan og vil være med meg til Island til sommeren. Kryptiske meldinger kommer til stadighet inn på mobilen min, enten det gjelder ting jeg visstnok skal glede meg til etter påsken, og som er sykt kult (HÆHÆ), eller det gjelder rare fremmede som viser seg å være venner av venner av en og som en ikke kjenner i det hele tatt.

og Mari: alt dette har jeg presset ut av den eksamensforvirrede hjernen min, bare for deg...