Mørbanket og veldig fornøyd!

Om jeg ikke allerede visste hva mørbanket ville si, så vet jeg det nå. Etter to dager med aktiviteter jeg ikke har vært i nærheten av siden jeg var tre år og ble tvunget til å gå på barneballett, er kroppen min øm både inni og utpå, og over natten har den, artistisk tradisjon tro, blitt dekorert med blårøde roser i varierte størrelser.
Jeg var intet naturtalent hverken når man snakker om street/breakdance sjangeren, eller som imitant til «Bread piece», et stykke i moderne dans, hvor hovedpersonene danser med brød på scenen. Likevel har jeg hatt det morsommere enn på lenge, og hatt en herlig leksjon i selvironi og tøffhet. Her gjaldt det nemlig å legge alle frykter, redsler, samt all selvhøytidelighet på hylla, og stupe i det (mer eller mindre bokstavelig talt).
Jeg var hverken sterk eller smidig nok til å utføre freeze og headspinn, men nå vet jeg ihvertfall hva jeg trenger å jobbe med dersom jeg vil imponere yo-assene i byen.
Det ble imidlertid tydeligere for meg at liten, men tøff er et begrep og et motto det er fint å leve etter.
Anbefaler alle å ta et break/streetdance-kurs dersom dere får anledningen! Det er godt for kropp (nuja, dette vil vise seg), og sjel (dette er ihvertfall sant!)!


Nu bærer det imidlertid av gårde på jobb...