Livet har aldri vært rettferdig

Sommerferien er endelig et faktum. Ikke nok med det, men 12 endeløse år på skolebenken er i dag historie! Det føles bra!
Forøvrig rettes det en takk og en knib til alle som bidro med flittig kryssing av diverse legemer i forbindelse med uttrekk til muntlig i dag, hvilket, som dere skjønner, gikk i min favør. Imidlertid skal det nevnes at undertegnede er noe provosert over måten elever med spesielle behov, som f.eks dyslektikere, ikke blir sett og hjulpet som de burde i flere sammenhenger/fag.
Måtte en bedring inntreffe snarest, helst før førstkommende fredag, så kan denne sommerferiepigen ta ferie med god samvittighet, i stedet for å ønske man selv ble trukket ut istedet for andre.